Sirkulær økonomi (CE) er et uttrykk som stammer fra arkitekten Walter R Stahel, som i et dokument fra 1982 med tittelen «The Product Life Factor», beskrev en modell for en lukket-sløyfe-økonomi som det nå er vanligere å kalle sirkulær økonomi.
Ovenfor: Kontinuerlig flyt av tekniske og biologiske materialer gjennom «verdisirkelen».
Sirkulær økonomi (CE) er et uttrykk som stammer fra arkitekten Walter R Stahel, som i et dokument fra 1982 med tittelen «The Product Life Factor», beskrev en modell for en lukket-sløyfe-økonomi som det nå er vanligere å kalle sirkulær økonomi.
I det som den gang måtte ha virket som et ganske atavistisk synspunkt, hevdet han at å utvide et produkts nyttige levetid kom til å redusere ressursforbruket og minske avfallet.
Circular Economic thinking extends this model further and considers the end-of-life options for all types of goods, both manufactured and, in the case of foodstuffs for example, grown.
Sirkulær økonomisk tankegang utvider modellen ytterligere og vurdere levetiden på alternativene til alle type varer, både produserte varer og ikke minst dyrkede næringsmidler. Vi har også ett annet velkjent sitat fra vugge til grav, som oppsummerer prosessen der avfallet fra en prosess blir råmateriale eller råstoff for en annen prosess. Mye arbeid er lagt ned for å videreutvikle tankene om mekanismene som må være på plass for å støtte sirkulærøkonomien, særlig av Ellen MacArthur Foundation. En stiftelse som er grunnlagt av seileren som på mange av sine soloseilaser avslørte – på en veldig direkte måte – viste at behovet for å spare begrensede ressurser, er et spørsmål om å overleve. Rapporten «På vei mot sirkulærøkonomien» som er produsert av stiftelsen og McKinsey and Co, er et grunnleggene arbeid på dette feltet.
Sirkulær økonomi og produksjon av vugge-til-grav krever et stort skifte i hvordan vi tenker på hvordan vi bruker – og også, viktigst – hvordan vi «eier» ting. Dette fordi modellen er avhengig av at vi vurderer det aksepterte paradigmet der vi; hvis noe blir ødelagt så skaffe vi noe nytt eller hvis noe er gammelt, så bytter vi det i en nyere modell. I den sirkulære økonomien, ville den opprinnelige gjenstanden ha en planlagt avslutnings-rute.
Den sirkulære økonomien er bygget opp rundt prinsippene som er skissert nedenfor, og ideen om at «næringsstoffstrømmer» eksisterer for alle prosesser, og disse kan ofte oppstå fra andre bransjer eller sektorers avfallsmaterialer og foreldede sluttprodukter.
Næringsstoffer beskrives som «biologiske» som for eksempel matavfall eller «teknologiske» – klassen som stål ville falle inn under.
Avfall = mat. I sirkulærøkonomien er det ikke noe som heter avfall.
Alt (innen rimelighetens grenser) kan gjenbrukes, reproduseres eller resirkuleres i en annen prosess. Det kan dukke opp tilsynelatende uendret – tenk deg å leie, snarere enn å kjøpe en oppvaskmaskin. Den leies for et bestemt antall vaskesykluser og returneres deretter til produsenten for renovering, reprodusering eller gjenvinning til andre prosesser. Nesten alt vi eier eller bruker til daglig kan anskaffes og administreres ved hjelp av denne modellen som kan forbedres ytterligere av nye og fremvoksende teknologier som tingenes internett.
Stål
Stålforsyningskjeden er et godt eksempel på en sirkulærøkonomisk modell i mikrokosmos. På grunn av dens iboende verdi og visse egenskaper som letter gjenvinning fra avfall (for eksempel at det er holdbart, verdifullt i skrapform og kan trekkes ut ved hjelp av en magnet), er stål og jernholdige metaller blitt resirkulert i lang tid allerede. Den sirkulære økonomiske modellen for stål er derfor godt etablert og ganske effektiv (innenfor noen områder blir opptil 98 % av stålet resirkulert). Dermed kan vi med mer enn relativ sikkerhet si at veldig lite jern og stål går til deponi. Det meste av det, hvis det er utvinnbart, blir resirkulert, og den vanligste formen for gjenvinning av stål er at den blir råstoff til prosessene for Electric Arc Furnace (EAF) eller Basic Oxygen Steelmaking (BOS).
Ettersom ressurs- og energiknapphet antagelig blir mer presserende problemer i fremtiden, blir også behovet for å forstå integreringen av forskjellige sirkulære modeller og hvordan de er innbyrdes relatert eller avhengig av hverandre, stadig viktigere. Innen for byggindustrien kan dette gjelde forbedret utvinning og gjenbruk av materialer som metaller, tilslagsmaterialer, isolasjon og plast og glass for eksempel, og i tillegg hvordan disse operasjonene integreres med eksisterende samfunnsøkonomiske modeller.
Lang levetid – ledig passform.
Ting, det være seg forbruksvarer eller bygd infrastruktur, må konstrueres for å vare, for å kunne tilpasses og repareres. Forutsetningen her er at forbrukerens forbindelse til gjenstanden må være «emosjonelt holdbar» for å øke tilknytningen, og dermed øke sannsynligheten for at en vare blir oppbevart på grunn av eller til tross for patina, bulker, riper og andre tegn på bruk eller alder. Dette er interessant på grunn av de potensielle måtene produktene kan samhandle med forbrukerne på, på en aktiv måte, for eksempel ved hjelp av nettforbindelse og tingenes internett. I denne tankegangen passer det perfekt å gi bilen din et navn.
Slik tenking er ganske lett å forestille seg med mindre gjenstander – men å tenke på kontorbygninger eller fabrikker kan være et større sprang – med mindre en slik følelsesmessig tilknytning er feiret og oppmuntret av design – slik det ble forstått på en like sofistikert måte av viktorianske filantroper som ønsket at forbipasserende og mottakere av sin storhet øyeblikkelig skulle forstå at denne bygningen ble bygd for å vare, av noen som brydde seg om den, og viktigst av alt, som brydde seg om arven og hvordan den ville bli oppfattet i fremtiden.
Denne omsorgen som overdras fra klient til arkitekt og ingeniør, til snekkere, murere og bygningsarbeidere representerer kanskje et av de mest overbevisende argumentene for å bruke penger klokt på gode materialer og utførelse.
Og dette, kombinert med en mekanisme for gjenbruk og resirkulering av alt, er selve essensen i den sirkulære økonomien.