Jordkloden er preget av en klimakrise, og bomiljøer og har overraskende nok ikke blitt pålagt reguleringer, noe som har ført til et ønske om endring. Et resultat av dette er et synlig skifte blant kunder, utviklere og arkitekter. Alle med økt fokus på at bygninger og materiell som skal brukes skal være bærekraftig.

Et begrep som ofte dukker opp når vi snakker om miljøbelastningen til et byggemateriale er «sirkulær økonomi». I bloggposten vår [«Steel and the Circular Economy»] har vi omtalt tilnærmingen «fra vugge til grav», som vurderer produktets innvirkning frem til enden av livssyklusen. I motsetning til denne tilnærmingen, tar sirkulær økonomi hensyn til materialets Verdi. En grunnleggende del av sirkulær økonomi handler om at det ikke er snakk om noen «grav» og intet avfall, men en ubrutt sirkel som har ingen endre.

For at vi skal klare å unngå avfall, må det skje en grunnleggende endring i folks syn på fysiske ting. Vi må kvitte oss med bruk-og-kast-holdningen og tenke nytt, hvordan vi bruker materialer, inkludert energi. Vi må først og fremst forvandle samfunnet vårt fra å tenke lineært, der vi utvinner råvarer for å produsere produkter for så å sende dem til deponi etter bruk, til å bli et sirkulært samfunn, der vi forsøker å bevare verdien til materialer og redusere eller eliminere avfall ved å gjenbruke, produsere eller resirkulere produktene.

Hvilken posisjon har stål sammenlignet med andre byggematerialer med tanke på sirkulær økonomi?

Hvis vi ser på livstidsforløpet til de tre viktigste byggematerialene, betong, tømmer og stål, kan vi se betydelige forskjeller. Til syvende og sist er det beste alternativet å gjenbruke et bygningsprodukt før du resirkulerer det. Når det gjelder stål, innebærer resirkulering at stålet må smeltes igjen. Et av de dårligste alternativene er å sende materialet til deponi når livssyklusen er over. 

Redusere – Hvordan kan du redusere avfallet?

Stålindustrien har gjennomgått betydelige forbedringer de siste tiårene når det gjelder forbruk av ressurser og hvor mye avfall som blir generert, både ved produksjon og i bruk. Visste du for eksempel at energiforbruket som kreves for å produsere ett tonn stål i Storbritannia har blitt redusert med rundt 40% siden 1970-tallet?[[1]]

Hos Tata Steel er vi opptatt av å sikre at denne trenden fortsetter, derfor fortsetter vi å investere i banebrytende teknologi som vil bidra til å realisere vår ambisjon om å være en karbonnøytral stålprodusent i 2050.

Et annet område innen stålproduksjon som bidrar til avfallsreduksjon er utviklingen Høystyrket stål, med forbedret styrke i forhold til vekt, som gjør det mulig for arkitekter og utbyggere å redusere mengden av stål i et prosjekt, uten at det går ut over den generelle kvaliteten eller konstruksjonen. Lettere stål kan også medføre besparelser andre steder i et byggeprosjekt, inkludert betongfundamenter. Betong er det mest brukte menneskeskapte materialet som finnes og blir ofte blir kritisert for manglende evne til sirkulær økonomi. Dessuten kreves det mindre transport for å levere byggematerialene på byggeplassen, noe som er svært viktig med tanke på at 25% av all veitrafikk i dag er bygningsrelatert.

Bruken av Høystyrket stål kan faktisk redusere det totale CO₂-fotavtrykket til en bygning med opptil 20–30%. Burj Khalifa-tårnet i Dubai, som i dag er verdens høyeste bygning, er et flott eksempel på dette. Tata Steel stål med høy styrke, ComFlor^® 80, er brukt i de øverste etasjene, noe som gir økt spenn og redusert stålkonstruksjon i bygningen.

Reduksjoner kan også gjøres når bygningen er tatt i bruk. Her kan stål utgjøre et utmerket grunnlag for fornybare energiløsninger, inkludert integrerte solceller og solfangere, for eksempel Colorcoat Renew SC^®, som både utnytter solenergi og bidrar til å redusere ikke-fornybart energiforbruk.

Rebruk/Gjenbruk – Hvordan kan du bruke materialet eller produktet på nytt?

Dette er et område der stål har store muligheter – spesielt i byggebransjen. Se for deg at man i stedet for å rive en bygning, enkelt demonterer komponentene i konstruksjonen og gjenbruker dem et annet sted. Det vil utvide livssyklusen til de enkelte produktene ytterligere.

Et eksempel på dette er Fokker 7|8, et nytt distribusjonssenter i Nederland, som er verdens første vugge-til-grav-optimaliserte logistikkbygning. Tata Steel samarbeidet med Delta Development Group, øko-innovatøren Zagariasse da vi utviklet distribusjonssenteret som er 100% sirkulært. Målet var å sikre muligheten til å gjenbruke materialer og komponenter i mange år. Selv relativt enkle endringer i utformingen kan gi store muligheter for gjenbruk, som f.eks. nesten utelukkende å bruke bolter og skruer i motsetning til sveising i stålkonstruksjonen. Som et resultat av samarbeidet ble alle data for bygningsmaterialer samlet i et pass for materialer.

Ideen om å utstede pass for materialer ble opprinnelig utviklet av Thomas Rau, en nederlandsk arkitekt som har arbeidet med å lage en offentlig database over materialer i eksisterende bygninger og hvilket potensial de har for gjenbruk. Han sier: «Vi må begynne å tenke på bygninger som materialdepoter».

Reproduksjon – Klarer du å reprodusere produktet?

Takket være stålets iboende holdbarhet er mange stålprodukter også godt egnet for reproduksjon – en metode som gjenoppretter brukte produkter til tilsvarende ny tilstand. Offshoreenergi er et industrisegment der reproduksjon har spesielt høy verdi. Reproduserte vindturbiner kan bidra til at vindparker kan levere topp kapasitet lenge utover beregnet levetid, nesten doble avkastningen for den opprinnelige investeringen, og potensielt forlenge vindturbinens levetid med opptil 20 år.[[2]]

Colorcoat^® prefabrikkert stål er utviklet for å forlenge metallets iboende holdbarhet enda mer, og bidrar til både gjenbruk og reproduksjon. Gjennom en produksjonsprosess i flere lag og bruk av unike overflatebehandlinger kan vi tilby industrien et byggemateriale som kombinerer ekstremt høy ytelse og korrosjonsbestandighet med et flott estetisk uttrykk.

Resirkulering – Klarer du å resirkulere alt avfallsmateriale effektivt?

Den siste r-en handler om det punktet der stål virkelig får skinne (beklager ordspillet). Stål blir faktisk regnet for å være verdens mest resirkulerte materiale, rundt 630 millioner tonn skrapstål resirkuleres hvert år.[[3]] Byggebransjen sies å være ansvarlig for å generere opptil 60% av Storbritannias samlede avfallsmengde[[4]], derfor er et byggemateriale med en så godt etablert resirkuleringsprosess naturligvis en verdifull del av industrien og avgjørende for å oppnå en sirkulær økonomi.

Dessuten er stål kanskje et av få materialer som effektivt kan oppsykles og brukes til å produsere et produkt med høyere styrke eller evne enn sin opprinnelige form, i motsetning til nedsykling, som kan innebære å flytte produktet eller materialet et skritt nærmere deponi. Ettersom det endelige målet for sirkulær økonomi er å holde materialer i en økonomisk syklus, bør nedsykling absolutt unngås der det er mulig.

Hvis vi ser på dagens praksis i byggebransjen, er det tydelig at det fortsatt er en lang vei å gå. Til og med i Nederland, som er svært gode på resirkulering, der 24 millioner tonn byggeavfall per år består av 90% stein og betong, blir 97% av nedsyklet til grunnmateriale av lav kvalitet for bruk i veibygging, og bare 2% blir resirkulert tilbake til granulat for betongproduksjon.[[5]]

Hvordan ser fremtidens byggebransje ut med stål i en sirkulær økonomi?

Bildet for stål ser helt annerledes ut. Når en bygning blir foreldet, kan fasadekledningen enkelt byttes ut, takket være at den er festet med skruer, og tjenester kan oppgraderes. Når det gjelder et bygg som krever rivning, har stålbjelker i konstruksjonen og kledningen potensial til å bli fjernet og gjenbrukt.

Hos Tata Steel mener vi at det bare er mulig å oppnå et fullstendig livssyklusperspektiv hvis vi optimaliserer bruken av begrensede ressurser i verden og reduserer avfall. Sirkulær økonomisk tenking er en sentral del av denne løsningen, fra produktet utvikles på tegnebordet til livssyklusen er over og enda lenger. Stål spiller en viktig rolle og har en evne til å bidra til vår sirkulære økonomiske og bærekraftige fremtid.

[[1]] Britiske data om stål

[[2]] https://www.worldsteel.org/about-steel/steel-facts.html

[[3]] https://www.worldsteel.org/about-steel/steel-facts.html

[[4]] The case for a resource exchange mechanism, MI-ROG, 2019

[[5]] https://www.cobouw.nl/